The flow

Eg sitt her ved fossen

Han brusar, kastar seg

ut over berget

og ned i dalen.

Lagar gode lydar

som gjer

sjela mi

ro

Fossen og livet

er som to

Følgesvennar

Fossen gjer liv

Livet straumar fram

som ein foss

Eg berre let meg

væra i Flow

Straumen av gode dagar

og mindre gode dagar

Det er det som er

Livet

Å væra i Flow

gjer meg styrke.

Alt som er bak meg

er bak

Meg

Det forsvann i Straumen

det for rundt meg

og laga energiar

som eg kan velja

å gjøyme

i hjarta

eller ikkje.

Livet er Fossen

Fossen gjer liv

Eg er i

Flow

MEN TANKANE MINE FEKK DU ALDRI

Men tankane mine

fekk du

Aldri

Eg går mot

lyset no

Har funne mi

Ledestjerne

Eg har alltid

skimta ho

langt der

i det fjerne

Alltid visst

at ho var

Der

Ho har vore

mitt håp og

Min draum

Draumen om

ei anna tid

ein annan stad

Ein stad eg var

Fri

men tankane mine

fekk du aldri

Dei gjøymer eg

i hjarta

Her kan eg bera dei

trygt vidare gjennom

Livet

Her når du meg

ikkje

No er mine tankar

Fri

No kan dei leva

sitt liv

Slik eg skal leva

Mitt liv

Utan blygsel

Utan skam

I friheit

frå din

Tvang

Men tankane mine

Fekk du

Aldri

The Darkness in me

Eg gret mine

modige tårar

Når du ikkje

ser meg

Du ser ikkje

mi pinsle

Mine vonde

Følelsar

som straumer

gjennom meg

ein vondskap

eg ikkje vil ha

Som eg ikkje ynskjer

gje næring til

Eg gret mine

modige tårar

for alt som

Var

Alt som for forbi

Eit liv i einsamheit

Du trur eg er vellukka

Så sterk og modig

Du ser ikkje

den lille jenta

som skrik der inne

Ho som blei forlatt

Ho som måtte bæra

alle vonde erfaringar

vonde minne

Du ser ikkje mobben

som ein gong

var der

og

Frarøva henne alt

Gjorde henne

usikker og lita

Ho reiser seg no

og let alt fara

No er tida kommen

te å gje slepp

Eg gret mine modige

Tårar

Langs Leia

Langs leia står de

Stille og forlatt

Fyret og husan

der det en gang bodde

både folk og fe

Berre fyret står der å lyse

De står der å vitna om

ei tid som en gang

var

Ei tid kor

vær og vind

rådde over

Livet

Et strevsomt liv

i karrige kår

Kor naturkreftan

bestemte over dagen

og ga meining og glede

eller sorg og avmakt

Nu ser de ingen

Berre båtan

som seila førrbi

De står der å vitna om

ei anna tid

men de tar dæ trygt

frem lang leia

Både i storm og i

Stilla

Det e ei tid

førr aillt

Førr oss aille

Men vi

Står han a.