av Monica nov 22, 2023
Et barn ble født i natt. Midt i krigens drama. Hun kjenner ikke kulden fra ruinene hennes mor fødte henne i. Bombenes drønn, hjem lagt i ruiner. Brødre og søstre som ikke er mer. Fedrenes bekymring for fremtiden, der de kjemper en kamp de ikke vet utfallet av.
Alt hun kjenner er sin mors nærhet, omsorg og kjærlighet. Morens bekymring for fremtiden, om den finnes- vet hun heller ingenting om. Enn så lenge er hun trygg i sin mors favn. Inntil krigsherren bestemmer noe annet.
av Monica okt 12, 2020
Eg kjenner hennes mjukheit
Ho sett ingen betingelsar
Kom med meg
av rb-admin okt 1, 2020
Jeg går mot lyset
Jeg setter meg fri
Fri fra alle lenker
som noen gang har
blitt lagt rundt meg, min sjel, mitt
alt!
Jeg setter alt ved meg fri
I betydningen av at jeg er en fri sjel
med mine egne meninger
egen vilje til å gjøre som jeg vil
med mitt liv.
Ingen andre kan noengang
heretter bestemme hva jeg skal
Gjøre, mene, eller tro på.
Min vilje er fri
Min sjel er fri
Fri som fuglen
Jeg stiger opp i lyset!
av rb-admin okt 1, 2020
Hva er det du frykter?
Hva er det verste som kan skje?
Dine innerste tanker
Speiler din virkelighet.
Din sjel vet, lytt innover
så finner du tanken-
Den du frykter, og har gjemt.
Ta tak i den, få den frem.
Sett lyset ditt på den
så ser du din innerste
Frykt
og kan møte den,
kjenne på den.
Da har du valget-
Slippe den, eller
Gjemme den igjen,
Dypt der inne
Sånn at du fortsatt kan bære
Frykten
Slipper du den
er du fri-
Fri til å leve
Fri til å la lyset ditt
Skinne
Det verste som kan skje
Er å ikke sette søkelys på
Tanken
Den du gjemmer der inne
i dypet av din
Sjel.
av rb-admin okt 1, 2020
Reisa på vegen
mot visdom
Startar i sør
der heler eg
mine sår.
Så vender eg meg
Mot Vest
Den guddommelege
feminine reise,
her overvinner
eg frykta
for døden.
Herfra går ferda
mot Nord-
Vismannens reise
Her lærer eg
å væra i stillheit
lik overflata
ein innsjø
som gjenspeilar
Alt
og forstyrrar
Intet.
Til sist går mi ferd
mot Øst.
Den visjonæres reise
Her praktiserar eg
å drøyme
min verden
til væren.
No går eg mot Nord
over ein islagt
fjord
Mine draumar
gjenspeilar seg
I den blanke
flata
som krystallar
Eg ikkje kan
Nå
Eg skal mot Nord
det meste er Nord
Du ser ikkje vismannen sine spor
Dei tok vinden med seg
viska dei ut
som alt som ein gong var
Men som ikkje er meir
Det som var
er berre erfaringar
Dei tek eg med meg
på vegen
mot Nord
No er det stillheita
som rår
mitt sinn
mitt alt, og
forstyrrar intet
på Vismannens reise.
Siste kommentarer