Hennes Mjukheit

Eg kjenner hennes mjukheit
Ho kallar på meg
ventar
Ventar på å få gje
av seg sjølve

Ho sett ingen betingelsar
ein må berre væra
i eitt med henne
Væra i nuet
Væra naken og
sårbar
Væra med henne

Kom med meg
og kjenn!
Ho er så ljos og ven
Eg høyrer hennes hvisken
eg føler henne
eg ser henne
Kom med meg
inn i Juninatta.

FRIGJØRING

Jeg går mot lyset

Jeg setter meg fri

Fri fra alle lenker

som noen gang har

blitt lagt rundt meg, min sjel, mitt

alt!

Jeg setter alt ved meg fri

I betydningen av at jeg er en fri sjel

med mine egne meninger

egen vilje til å gjøre som jeg vil

med mitt liv.

Ingen andre kan noengang

heretter bestemme hva jeg skal

Gjøre, mene, eller tro på.

Min vilje er fri

Min sjel er fri

Fri som fuglen

Jeg stiger opp i lyset!

Frykten

Hva er det du frykter?

Hva er det verste som kan skje?

Dine innerste tanker

Speiler din virkelighet.

Din sjel vet, lytt innover

så finner du tanken-

Den du frykter, og har gjemt.

Ta tak i den, få den frem.

Sett lyset ditt på den

så ser du din innerste

Frykt

og kan møte den,

kjenne på den.

Da har du valget-

Slippe den, eller

Gjemme den igjen,

Dypt der inne

Sånn at du fortsatt kan bære

Frykten

Slipper du den

er du fri-

Fri til å leve

Fri til å la lyset ditt

Skinne

Det verste som kan skje

Er å ikke sette søkelys på

Tanken

Den du gjemmer der inne

i dypet av din

Sjel.

Mot Nord – Vismannens reise

Reisa på vegen

mot visdom

Startar i sør

der heler eg

mine sår.

Så vender eg meg

Mot Vest

Den guddommelege

feminine reise,

her overvinner

eg frykta

for døden.

Herfra går ferda

mot Nord-

Vismannens reise

Her lærer eg

å væra i stillheit

lik overflata

ein innsjø

som gjenspeilar

Alt

og forstyrrar

Intet.

Til sist går mi ferd

mot Øst.

Den visjonæres reise

Her praktiserar eg

å drøyme

min verden

til væren.

No går eg mot Nord

over ein islagt

fjord

Mine draumar

gjenspeilar seg

I den blanke

flata

som krystallar

Eg ikkje kan

Eg skal mot Nord

det meste er Nord

Du ser ikkje vismannen sine spor

Dei tok vinden med seg

viska dei ut

som alt som ein gong var

Men som ikkje er meir

Det som var

er berre erfaringar

Dei tek eg med meg

på vegen

mot Nord

No er det stillheita

som rår

mitt sinn

mitt alt, og

forstyrrar intet

på Vismannens reise.

The flow

Eg sitt her ved fossen

Han brusar, kastar seg

ut over berget

og ned i dalen.

Lagar gode lydar

som gjer

sjela mi

ro

Fossen og livet

er som to

Følgesvennar

Fossen gjer liv

Livet straumar fram

som ein foss

Eg berre let meg

væra i Flow

Straumen av gode dagar

og mindre gode dagar

Det er det som er

Livet

Å væra i Flow

gjer meg styrke.

Alt som er bak meg

er bak

Meg

Det forsvann i Straumen

det for rundt meg

og laga energiar

som eg kan velja

å gjøyme

i hjarta

eller ikkje.

Livet er Fossen

Fossen gjer liv

Eg er i

Flow