Eg kjenner hennes mjukheit
Ho kallar på meg
ventar
Ventar på å få gje
av seg sjølve
Ho sett ingen betingelsar
ein må berre væra
i eitt med henne
Væra i nuet
Væra naken og
sårbar
Væra med henne
Kom med meg
og kjenn!
Ho er så ljos og ven
Eg høyrer hennes hvisken
eg føler henne
eg ser henne
Kom med meg
inn i Juninatta.
Jeg går mot lyset
Jeg setter meg fri
Fri fra alle lenker
som noen gang har
blitt lagt rundt meg, min sjel, mitt
alt!
Jeg setter alt ved meg fri
I betydningen av at jeg er en fri sjel
med mine egne meninger
egen vilje til å gjøre som jeg vil
med mitt liv.
Ingen andre kan noengang
heretter bestemme hva jeg skal
Gjøre, mene, eller tro på.
Min vilje er fri
Min sjel er fri
Fri som fuglen
Jeg stiger opp i lyset!
Hva er det du frykter?
Hva er det verste som kan skje?
Dine innerste tanker
Speiler din virkelighet.
Din sjel vet, lytt innover
så finner du tanken-
Den du frykter, og har gjemt.
Ta tak i den, få den frem.
Sett lyset ditt på den
så ser du din innerste
Frykt
og kan møte den,
kjenne på den.
Da har du valget-
Slippe den, eller
Gjemme den igjen,
Dypt der inne
Sånn at du fortsatt kan bære
Frykten
Slipper du den
er du fri-
Fri til å leve
Fri til å la lyset ditt
Skinne
Det verste som kan skje
Er å ikke sette søkelys på
Tanken
Den du gjemmer der inne
i dypet av din
Sjel.
Reisa på vegen
mot visdom
Startar i sør
der heler eg
mine sår.
Så vender eg meg
Mot Vest
Den guddommelege
feminine reise,
her overvinner
eg frykta
for døden.
Herfra går ferda
mot Nord-
Vismannens reise
Her lærer eg
å væra i stillheit
lik overflata
ein innsjø
som gjenspeilar
Alt
og forstyrrar
Intet.
Til sist går mi ferd
mot Øst.
Den visjonæres reise
Her praktiserar eg
å drøyme
min verden
til væren.
No går eg mot Nord
over ein islagt
fjord
Mine draumar
gjenspeilar seg
I den blanke
flata
som krystallar
Eg ikkje kan
Nå
Eg skal mot Nord
det meste er Nord
Du ser ikkje vismannen sine spor
Dei tok vinden med seg
viska dei ut
som alt som ein gong var
Men som ikkje er meir
Det som var
er berre erfaringar
Dei tek eg med meg
på vegen
mot Nord
No er det stillheita
som rår
mitt sinn
mitt alt, og
forstyrrar intet
på Vismannens reise.
Eg sitt her ved fossen
Han brusar, kastar seg
ut over berget
og ned i dalen.
Lagar gode lydar
som gjer
sjela mi
ro
Fossen og livet
er som to
Følgesvennar
Fossen gjer liv
Livet straumar fram
som ein foss
Eg berre let meg
væra i Flow
Straumen av gode dagar
og mindre gode dagar
Det er det som er
Livet
Å væra i Flow
gjer meg styrke.
Alt som er bak meg
er bak
Meg
Det forsvann i Straumen
det for rundt meg
og laga energiar
som eg kan velja
å gjøyme
i hjarta
eller ikkje.
Livet er Fossen
Fossen gjer liv
Eg er i
Flow
Siste kommentarer