5 DAGER PÅ KUNSTTERAPI

Jeg har nettopp vært på samling i utdanningen jeg holder på med som Kunstterapeut.

Kunstterapi har blitt en fantastisk reise, inn i meg selv, inn til mitt innerste, til mine traumer og til mitt skattkammer.

I kunstterapien brukes ulike virkemidler for å forløse gamle traumer, vonde følelser og hendelser i våre liv som har vært med på å begrense oss på en eller flere måter i livet vårt.

Vi tegner, vi maler, bruker tekstil, mm og vi ser inn i våre drømmer. Hele tiden på leting etter hva våre følelser sier oss om situasjoner vi har vært gjennom, og bruker dette som virkemiddel for å komme oss gjennom, forløse og sette oss selv fri. For kroppen vår husker, den vet hva som tynger. Den forteller oss ALT!

5 dager på samling, er 5 dager i en sterk personlig prosess. Her møter jeg minner som sitter dypt inni meg, som jeg ikke ante betød noe som helst i hverdagen. Det er sterkt, det er både sorgtungt, gledelig og skremmende! Det er helt nødvendig for meg å gå inn i denne prosessen, for selv å ha et avklart forhold til mine følelser, den dagen jeg selv skal ut å praktisere som kunstterapeut. Dette er virkelig «Learning by doing»!

Hva bor i dypet av oss? I dypet av vår sjel? I løpet av dagene på samling kan jeg møte hva som helst i meg selv. Det er skremmende, det er overraskende, og det er faktisk inspirerende.

Bare ved å tegne en tegning, settes prosessen i gang. Denne tegningen sier alt! Jeg kan ikke løpe fra den, jeg kan ikke lyve, ikke for meg selv, og ikke for omverdenen! Den skriker rett imot meg, den ligger der avslørende og som en åpenbaring. Den er en gave, inn til hva som begrenser meg i mitt liv. Når jeg i tillegg har drømmer, som kan brukes som et supplement til følelsen og hendelsen tidligere i livet, ja, da er det bare å gi seg over. Få hjelp til å analysere følelser og forløse.

Hvorfor er dette inspirerende lurer du kanskje på? Svaret er faktisk så enkelt som at jeg er kunstner, og på denne måten slår også kreativiteten og inspirasjonen inn hos meg. Ved å gå gjennom mine traumer, får jeg også inspirasjon til både dikt og malerier. Slik som de to maleriene; «Stolen childhood» og «Into the Light». Ved å gå inn i hendelser i min barndom, kom både dikt og bilder helt klart til meg. Det var bare å komme seg inn i malebobla når jeg kom hjem fra samling. Diktet kom til meg under samlingen, så det var klart før jeg gikk i maleprosessen.

Derfor er dette en gavepakke til meg. Det å kunne dykke inn i dypet av meg selv, se hva som egentlig bor der, og hva jeg kan jobbe med, for faktisk å bli en enda bedre utgave av meg selv. For meg selv, mitt liv, og min utvikling. Dette er med på å styrke meg, gi meg forståelse av hvem jeg er, og tørre å stå frem som menneske og kunstner.

For du skal vite det, at å skrive dette er skummelt, det er dritskummelt! Enda skumlere er det å skulle publisere det, sånn at andre skal få lese det! Men vet du hva….de følelsene hører faktisk fortida til, for nå tør jeg, jeg vil og jeg kan! Dette hadde jeg ikke klart uten kunstterapien.

5 dager på samling, det er «berre lekkert»!

Legger ved diktet jeg skrev, og det ene bildet jeg malte etter samling i vinter. Det andre bildet, «Into the Light», finner du i mappen Mine arbeider.

Enjoy!

MonicA

MEN TANKANE MINE FEKK DU ALDRI

Men tankane mine fekk du aldri. Eg går mot lyset no, har funne mi ledestjerne.

Eg har alltid skimta ho langt der i det fjerne. Alltid visst at ho var der.

Ho har vore mitt håp og min draum. Draumen om ei anna tid, ein annen stad. Ein stad eg var fri

Men tankane mine fekk du aldri

Dei gjøymer eg i hjarta. Her kan eg bera de trygt vidare gjennom livet.

Her når du meg ikkje, no er mine tankar fri. No kan dei leva sitt liv, slik eg skal leva mitt liv.

Utan blygsel, utan skam, i friheit får din tvang

Men tankane mine fekk du aldri!